Thailand - Malaysia

Klokken halv 7 torsdag morgen, satte vi kursen mot Malaysia. Først tok vi båten over til fastlandet, hvor det sto en stor ordentlig buss og venta på oss. "Hurra", tenkte vi, og satt oss godt til rette. Men etter en stund måtte vi bytte over til en mini-buss. Og etter enda en stund bytta vi til en personbil. Her var det kun sjåføren og en muslimsk dame, og oss selvfølgelig. Det gikk fryktelig fort på motorvegen, vi var kjørte i 120-140 km/t. Etter en lang stund stoppa vi for å strekke litt på bena, kjøpe mat og gå på do. Da forsvant brått den muslimske dama. Vi satt og venta kjempelenge, og kunne ikke skjønne hvor det hadde blitt av henne. Men, etter hvert kom hun ut fra en bygning. Jeg konkluderte med at dun hadde vært og bedt. Vi var fortsatt litt skeptiske til at vi kjørte personbil. Han skulle vel ikke kjøre oss helt til Malaysia? Neida, midt på motorvegen sto den en my mini-buss og venta på oss. STAPP FULL. Og vi måtte sitte bakerst. Må innrømme at jeg ble litt klaustrofobisk, men det gikk bra. Tiden tilbrakt i denne lille bussen, ble heldigvis ikke så lang. Vi stoppa i Hat Yai for å bytte buss igjen, litt bedre denne gangen her, siden vi bare oss og en mann til. Denne bussen kjørte oss helt til Malaysia. På grensa måtte vi skrive under på at vi ikke hadde vært eller var syke og det ble sjekka om vi hadde feber. Svineinfluensa. Alt gikk fint.

Så var vi framme i Penang i Malaysia, men her skulle vi jo ikke være, så vi fikk ordna buss videre til Kuala Besut. Ingen hadde jo fortalt oss at vi måtte stille klokka enda en time frem, så de fra busselskapet kjørte rundt på moped og leta etter oss, mens vi satt utafor 7-eleven og spiste nudler og Lars Emil drakk Vanilla Coke. Så, 20 minutter etter at bussen egentlig skulle gå, kom vi tuslende. Vi kom oss hvert fall på bussen, selv om bussmannen muligens ble litt sinna. Så var vi klare for en 8 timers busstur.

Klokka 6 morgen etter ankom vi Kuala Besut. Båten ut til Perhentian Islands gikk klokka halv 9, så her måtte vi vente litt. Når vi endelig kom oss på båten og hadde begynt å kjøre utover mot øyene, hørte vi sirener. Det var politiet som kom å ba oss snu, siden sjåføren ikke hadde sertifikat for å kjøre båt. Så da måtte vi jo kjøre tilbake igjen da. Etter mye om og men, en time eller to senere kjørte vi utover igjen, da i hver vår båt... Midt ute på sjøen fant måtte jeg hoppe over i Lars Emil sin båt, for da fant de plutselig ut at det var jo mye lurere om vi var sammen, siden vi skulle til samme sted.(%¤!%#!&#&)

Etter en 27 timers lang reise var vi endelig fremme på Perhentian Islands, på øya Besar(den store øya). Her var det egentlig fullt overalt, men vi fikk et firemannsrom på New Cocohut Chalets, til 400 kroner per natt. Så her kosa vi oss i hver vår dobbeltseng.